I kjølvannet av FrPs yndlingsmuslim Krekar og forslagene om lukkede asylmottak leste jeg boken Little Bee som Aschehoug sendte til meg for anmeldelse. Boken handler om en jente som flykter til England fra Nigeria. Hun oppsøker de eneste kontaktpersonene hun har, et engelsk par hun møtte på en strand i hjemlandet. Når hun kommer til England havner hun i en interneringsleir. (Jeg visste ikke at de hadde det i England, forresten. For en måte å ta i mot folk som flykter fra krig og forfølgelse på.)
Hva som skjedde på den stranden var noe jeg lurte på gjennom første del av boken, men den andre delen er faktisk den beste. Historien er fortalt både gjennom Little Bee og Sarah, den engelske kvinnen som jobber som redaktør i et kvinneblad. Sarah har en sønn som insisterer på å alltid ha på seg Batmankostyme, for ellers vil skurkene florere!
Boken er utrolig trist og hjerteskjærende, men samtidig ler en av Little Bees betraktninger og tanker om hvordan hun ville forklart ting for jentene i landsbyen.Hele historien er så utrolig menneskelig. Du forstår alle karakterenes motiver, og hva som faktisk skjer blir skremmende virkelig når du klipper sammen diverse nyheter fra verden. Og det er ikke ofte jeg griner eller småler høyt når jeg leser en bok. Og jeg ble minnet på hvorfor jeg er for at flyktninger som Little Bee skal få asyl. Denne boken kommer jeg til kjøpe og gi vekk i gave når den kommer ut.
En god kommunikasjonsmåte som vi har kjent i tusenvis av år, og som kanskje også er en del av hvorfor nettet funker så bra på mange måter (for eksempel hvorfor noen blogger blir utrolig populære) er historiefortellinger. Har du en god historie, så har du lett noens oppmerksomhet. Når journalister lager en nyhet er en av de største utfordringene å finne en case, et menneske som illustrerer poenget. Altså, en historie.
Så, med dette (langt) i bakhodet lurer jeg på hvordan feminister presenterer sine historier, og da tenker jeg når de kommer i direkte kontakt med andre mennesker, ikke gjennom for eksempel bøker. Litt mer personlig, kanskje. Jeg har for min egen del merket at jeg som oftest prater om feminisme mens jeg drikker alkohol, i hvert fall var det tilfellet for noen år siden. Og ikke bare fordi man er flinke til å ta seg en øl i visse feministiske miljøer (sikkert, hva vet jeg?) men generelt så har jeg merket en viss etterspørsel etter feminismediskusjoner fra livets tilfeldige forbipasserende.
Da jeg var yngre tok jeg diskusjoner på fylla om feminisme med stor seriøsitet. Dette er jo folkeopplysning, tenkte jeg, og la ut med gode argumenter som sannsynligvis ikke ble husket dagen etterpå. Jeg er imidlertid blitt smartere med årene. Jeg lever jo som åpen feminist, et rykte som til en viss grad flyr foran dine spor, og har opplevd at folk jeg møter på fest har gledet seg til å krangle med en ekte rødstrømpe. Dette har jeg (alltid?) tatt med et stort smil, og diverse hersketeknikker jeg har lært meg gjennom årene. Det som er kjedelig med sånne samtaler er at motparten for det første er enormt sikker på egne kunnskaper om emnet, har veldig sterke meninger (som er motsatt av dine egne), men faktisk ingen anelse om hva feminisme er.
Jeg er spesielt glad i å sette ting på spissen, og om jeg skal forklare generelt hvorfor jeg kaller meg feminist ovenfor noen som ikke har peiling, er det lett å bruke ”hvis du ikke er med oss er du mot oss”-taktikken. Det funker stort sett utmerket, for hvem er mot for eksempel vold mot kvinner? – Eller voldtekt – er du for det? Nei, det tenkte jeg ikke, sier jeg, og konstaterer at han (det er av en eller annen grunn alltid en han) er en feminist, og går for å hente meg en øl til.
Spesielt snilt eller rettferdig eller folkeopplysende, nei det er det ikke, men bra om du er lei av å alltid forklare for en eller annen dust om grunntankene til feminismen, eller diskutere visse temaer som absolutt må styres unna på fest for min del (porno og kvotering av kvinner er to gode eksempler). Jeg er ikke 1881 for feminisme, vær så god. Sånt funker ikke mot folk som har diskutert feminisme før, men de er også lettere å få over på andre temaer. Du kan eventuelt ta dirty-trikset: -Har DU lest Det annet kjønn? Det er en fantastisk bok, men du skjønner sannsynligvis ikke hva jeg mener før du har kommet deg gjennom den. Vi sees. Men det blir egentlig litt for slemt, og må brukes med forsiktighet.
Samtidig tenker jeg at det er litt lov å være slem med folk som er ute etter å ta deg. Om noen går inn for å latterliggjøre meningene dine synes jeg skitne triks er på sin plass. Alle har vel sine egne favorittsvar i sånne situasjoner, en venninne av meg går aktivt inn for å kjede folk i hjel med lange og belærende monologer, men det blir jo fort veldig lite effektivt. Alternativt snakke om noe annet, eller gå, men det er ikke alltid enkelt eller sosialt akseptert. Feminister har uansett rykte på seg for å være sure og grinete, og kanskje et dårlig rykte ikke alltid er upraktisk.
Jeg har iherdig unngått feminismediskusjoner de siste årene (det var faktisk nyttårsforsettet mitt i 2007), og klarer som regel å styre unna. Det er ikke alltid lett, for det finnes mange kjedelige samtaleemner der ute, og egentlig er feminisme et glimrende tema. Med de rette folkene.
Bildet kommer fra www.minigraff.com
Jeg var inne på BA for å se når det er trygt å dra til Bergen igjen, men støtte på teorien om at menn er hindre for kvinners orgasme. Det er vel heterofile de mener, selv om det ikke står spesifisert. Når jeg leser ferdig ser jeg at det egentlig ikke er det hun mener, men det er jo noe med overskrifter. De skal helst fange oss, selv om de ikke er helt riktige.
Kanskje disse kvinnene har sett for mye på porno og tror at de må ha like fine pupper som Caroline Andersen. Kanskje de er ofre for det perfekte mediebildet med fotoshoppede modeller som kan manipulere vekk hofter og ribbein, og alle er vel egentlig enige om at klær ser best ut på dem. Det er jo en grunn for at kleshengeren ikke er timeglassformet. Og når du skreller av seg alle beskyttende lag av klær og hold-in strømper føler du deg kanskje litt mer sårbar. Det er en lang vei fra tre lag med ull og boblejakke til naken med en du begjærer.
Resultatet blir vel at vi slutter å ha sex, hvertfall med klærne på. Det er lettere å være perfekt når korsettet er på plass. Jeg vil tro det ikke er lettere å ha sex med tre lag med ull og boblejakke. Det er lettere å tenke at vi alle er individer. Det er lett å si at vi må være ærlige og prate åpent med partneren vår (er det ikke det alle sexologer sier? Jeg tror jeg skal bli sexolog. Mitt første råd er at du må snakke med partneren din om behovene dine.) Kanskje kvinnene som ikke får orgasme med menn ikke er heterofile? Jeg vet ikke. Unnskyld, hun er ikke sexolog, hun er erotikkpedagog (det vet jeg ikke hva er. Er hun sexolog med ped?) Googler det kjapt, det ser jo ut som om hun Sveriges “mest kjente” men eneste i sitt slag?
Samme det. Vi er for mange folk i verden likevel, og om anorektikerne ikke tør å ha sex blir det mer på resten av oss. (Er det en dose? Hva er i så fall dosetten?) Du har fått kvoten din for i dag, mer eller mindre er du frigid eller sexavhengig. Det kommer an på hvem du spør. Om du ikke har perfekt sex så er vel kanskje ikke det noen krise heller. Ingen som kommer til å vite det likevel. Bortsett fra partneren din, og han er vel ikke perfekt han heller. Eller hun.
Menn står i veien for kvinners orgasme, kan det bli en selvoppfyllende profeti? I så fall beklager jeg at jeg sprer det videre. Kanskje disse kvinnene burde ta saken i sine egne hender, det er lettere å slappe av alene i mørket om du ikke tør å se. Og slutt å lese Costume, du blir aldri like perfekt som Photoshop likevel. Og så tror jeg ikke jeg gidder å lese boken til den der damen heller, da kjøper jeg heller Jenter som kommer. Styr unna kaoset.
Jeg kunne jobbet som telefonselger, hvertfall for Apple. Jeg kjøpte meg Iphone 3Gs i høst, og siden har livet mitt vært avhengig av denne dingsen. Hvis du tror du ikke har behov for den, det får du kjapt. Du kan se video på tbanen (nyhetene? unge mødre?), høre på musikk fra spotify eller ipod, du kan lage din egen video og redigere den, teste hørselen (normal for min del, faktisk ikke ødelagt av å være på konserter uten øreplugger), OG du kan tekste og ringe (tamtam!). For ikke snakke om at du kan spille spill. Her er noen av appsene som gjør mitt liv bedre:
Spore
Morsomt spill der du utvikler deg som organisme. Du tilter telefonen for å få organismen din til å svømme, målet er å spise seg oppover i næringskjeden. Synd du ikke kan utvikle deg til en elefant eller en dinosaur eller noe.
Catan
Liker du brettspillet Settlers, men mangler folk å spille med? Det funker overraskende bra på telefonen, men det er lurt å skru opp farten og av kommentarer.
Byline
Synker Google Reader og gir deg nye blogginnlegg du kan lese mens du venter på toget.
Sleep Cycle
Det er hardt å stå opp om morgenen. Denne vekkerklokken overvåker søvnmønsteret ditt og vekker deg når søvnen er på sitt letteste. Jeg merket ingen forskjell på hvor enkelt det var å stå opp, men den fikk med seg at jeg våknet i natt. Pluss for fine våknelyder.
Layar
Jeg er en av idiotene som står på gaten og peker mobilen i alle retninger for å finne nærmeste pizza/sushi/kaffe/osv. Layar viser vei.
Epic Pet Wars
Spill jeg har blitt hektet på.
Animation Creator
Pluss Tweetie, Facebook, LinkedIn, Spotify, Trafikanten, Skype, Shazam, ReelDirector, PS Mobile og Google Earth.
Nytt ord i tiden: Bergenslokket. Det betyr at deler av bydelene i Bergen, med 91.000 beboere ligger under et dolokk av forurensning. Eller ekstremt forurenset luft, visstnok.
Jeg vet tilfeldigvis at temmelig mange av de 91.000 beboerne var mot bybanen, og selv om det så klart er dumt for resten av dem som var for (jeg vet tilfeldigvis at det er mange av dem også, egentlig), så er det jo noe med det tidligere litt perifere miljøgreiene (Lofoten og Kina er langt unna Danmarksplass) som nå rammer lokalt. Så du som hoster og harker og får astma og holder ungene hjemme fra skolen og stemte på FrP eller Pensjonistpartiet, og kanskje du var med i aksjonsgruppen mot bybanen og kanskje du kjører bil hver dag. Her kommer et lite fnys fra over fjellet: Beklager, men dette fortjener du. Du var sikkert mot at festplassen skulle stenges for parkering også. Miljø ble plutselig mer sexy, ble det ikke?
Bildet kommer fra flickr.com/photos/gilbertestrada
Det er åpnet opp en strippebar i Bergen, og jeg har skumlest i kommentatorfeltet til BA. Det er enkelt oppsummert mange som synes dette er flottings, og de som er mot er sure damer fra Ottar (enten de er selverklærte medlemmer eller ikke, virker det som. Alle som ytrer seg mot i sånne debatter blir stemplet som sure Ottarfeminister).
Hva er det med Ottar som gjør at folk blir så sure og provoserte? Her snakker vi organisasjon som har rykte på seg for å være noen gledesdrepere som ikke unner noen å se snurten av en pupp. De har definitivt et imageproblem, for mannehatere er de i rettferdighetens navn ikke. Det er et enkelt argument å komme med til feminister som er lei av objektiviseringen av kvinnekroppen, denne koblingen til Ottar (og deres gledesdrepende rykte) og ekstreme feminister.
Jeg har aldri vært noen høylytt pornomotstander, av den enkle grunn at jeg ikke klarer å se på porno. Og man skal vel gjerne vite hva man snakker om. Jeg er stille mot, når jeg får spørsmål om hvor mye jeg faktisk har sett og har peiling blir jeg svar skyldig. ”Jeg har sett noen veldig gode dokumentarer” er ikke godt nok, tydeligvis. Forresten, hvor mye mengder må du ha sett for å gjøre opp en mening om hva det handler om? Det er ikke akkurat kompliserte tolkninger som skal til. For å snakke om den pornoen som eksisterer, det store flertallet av det man kan finne med tilgang til nettet.
Man er en kjip kjerring når man er mot nakne damer som svinger seg rundt polen. Jeg er mot det likevel, og argumentene er de samme som hvorfor jeg er mot porno, selv om folk fort blir så sure når de møter en pornomotstander at jeg sjelden gidder å kaste meg inn i debatten. At jenters seksualitet har gått fra å være eid av mannen til å skulle fungere som lett underholdning for penger, er noe jeg faktisk har et problem med. Det er kanskje noe i forholdet mellom stripper og tilskuer, eller forholdet “kvinne gir seksuell opplevelse – mann betaler”, som jeg er mot uansett form. For ikke snakke om sammenhengen med fattigdom eller rusavhengighet. Da begynner vi snakke sint feminist.
Vi er alle fri, osv, og når jenter frivillig objektiviserer seg selv burde jo dette være en menneskerett kanskje. Vi formes ikke bare av samfunnet vi lever i, vi former det også. Om vi har en vellykket kvinne som synes det er kjempegøy å lage pornofilmer eller koser seg med å strippe litt for betaling, så tenker jeg fremdeles på mottakerne av budskapet. Tror vi at unge gutter og jenter ikke får seksualiteten sin formet av film? Du kaller det porno, jeg kaller det reklame for et ikke likestilt seksualliv. Kvinners kropp og seksualitet er en vare som kan kjøpes, mens nakne menn oftere blir brukt i humor, hvertfall i Norge. (Og nå snakker jeg om pornoen som eksisterer på nettet i dag. Hele debatten om det kan lages feministisk porno tar vi en annen gang.)
Når dette blir så tilgjengelig og vanlig gjør det noe med vår seksualitet. Det flytter grenser for hva som er akseptabelt – Kate Pendry
Holdingene som pumpes ut (no pun intended) gjennom sexindustrien er de samme holdningene som gjør at jeg blir tatt på rumpen når du drar på konsert for å se Muse eller når hore blir brukt som skjellsord. Og er det en kobling mellom porno og voldtekter? Hvis man har likestilling som mål er det noe som skurrer hvis vi samtidig skal synes at porno og stripping og lettkledde damer som reklamefaktor er så glimrende og greit, i den formen som porno og stripping har. Det handler ikke om å avseksualisere, men å avobjektivisere og avmystifisere. Interessant nok leste jeg at det store flertallet av ungdom faktisk har et ganske reflektert forhold til porno. De skjønner f.eks. at alt på film ikke skal gjøres i virkeligheten. Det er isåfall en gladnyhet, men et interessant poeng er at jenter gjenskaper pornoens uttrykk på nettet:
(..) jentene tar utgangspunkt i mjukpornoen når de skal presentere seg som kjønnsvesener på internett. Slik selvpresentasjon på internett er blitt ganske vanlig. Mens jentene legger ut bilder av sine bryst og rumpeballer, legger guttene stort sett ut bilder av sine ansikter. Fra Aftenbladet
Igjen, at jenter er kjønn og gutter er individer (med ansikter). Noe sier meg at jenter mottar feil beskjed om sex i oppveksten. Men så lenge alle har på seg BH og truse på jobb, er det greit. Og alt er jo frivillig, så klart.
Bilde er skjermdump fra Aftenbladet sin avstemmning på nett.
Bilde øverst er fra http://www.flickr.com/photos/streck/
Siden det at man gleder en annen er den eneste glede, skal jeg tipse om mitt beste ikke-frys-deg-ihjel-tips (når man bor i en by jeg forventet mer sydenstemning fra da jeg flyttet hit, for å være ærlig). Men man skal ikke stå ved en grav å klage, derfor har jeg produsert mine egne 100% ullsåler. Det er viktig å ikke fryse på føttene når man pønsker på feministiske tanker, og for de som er opptatt av det har jeg hørt det er trendy å være litt sånn håndarbeids-miljøvennlig-budsjett-chic.
Hva du trenger:
1. ullplagg du ikke liker. Jeg brukte et hårbånd jeg har strikket selv, men jeg strikket det altfor tjukt og bredt, og med noen ferdige hull i. Det gjør ingenting når man skal tove det.
1. stk vaskemaskin. Det sies at prosessen er mulig å gjøre uten, men det tror jeg blir litt som å piske krem for hånd, altså unødvendig kjedelig.
Grønnsåpe. Mulig det ikke er nødvendig heller, men det står noen steder at man skal ha det. Jeg har da sannelig krympet ull uten, men ok. Føttene mine kan gjerne lukte litt grønnsåpe.
Altså, du gjør som følger. Kast ullplagg og såpe inn i vaskemaskinen og ta den graden du vil. Her måles man i modighet. 30 grader er ikke så modig, og du får en tynn såle. 60 grader (som meg) er for de modige med plass i skoen og gir deg en supertjukk og veldig varm såle.
Når den er ferdig er den tjukk og tovet, akkurat som veldig tjukk filt. Du kan nå klippe i den uten å måtte sy eller tenke på at den revner. Ta ut en såle fra en av skoene dine som mål og klipp til. Husk at du har en venstre og en høyre sko, men om du bommer så kan jo sålen snus så klart.
Baks den ned i skoen din. Noen sko er kanskje for små å presse tjukke ullsåler nedi, men du har sikkert en sko som passer. Isåfall er den no more mr. freeze toes for you. Husk å le av alle som fryser når du venter på bussen, men le inni deg ellers får du kald luft i lungene. Og det er jo så klart lurt å kle på seg ellers på kroppen og da.
Parringsballet til overklassen kaller de det, e24.no, og forteller om festen hvor de unge og rike kan møtes for å finne seg en like rik og mektig kjæreste. Grunnen til at jeg i det hele tatt gidder å skrive om det er ett av kriteriene som blir listet opp, nemlig at jentene skal være yngre enn guttene. (Vi kunne jo diskutert sosiale klasser også, og hvordan makt og penger går i arv, men det blir en annen gang)
På rokokkoballet må guttene må være fylt 21, mens jentene får komme når de er 18.
” Det skal passe ekteskapelig. Det er helt naturlig at man skal ha yngre koner, sier den tidligere balldeltageren.”
En ting at ikke alle finner seg en partner fra samme årskull, og så lenge alle er voksne skal ikke jeg moralisere over aldersforskjeller den ene eller andre veien. Men å utelukke tenåringsguttene fra singelballet er nå skikkelig urettferdig. Både for dem og for de 18 år gamle jentene som da ikke har noe annet valg enn å ta en oldis på 21.
Det skal passe, ja. Så lik alder er åpenbart frowned upon, for ikke å snakke om en jente på 21 med en 18-år gammel gutt. Eller ennå flere år, for den saks skyld. Det er jo ufint om hun skulle ha høyest utdannelse, være smartest eller tjene mest i forholdet, man må vel la menn få være menn, hvordan de enn nå er det.
Jeg tror ikke likestilling mellom kjønnene står sterkt i overklassen.
Bildet kommer fra gwensharp på photobucket.
Jeg har lest bok, og siden Aschehoug sendte den til meg gratis har jeg også lovet å fortelle hva jeg synes. Boken som kom i posten heter Fasandreperne, av Jussi Adler-Olsen, såvidt jeg har skjønt en dansk krimforfatter som har skrevet en bok tidligere om samme politietterforskeren. Jeg er veldig glad i krim og leste den i helgen.
En gammel og oppklart sak dukker opp på politietterforsker Carl Mørck sitt skrivebord. Ikke så overraskende er saken ikke så oppklart likevel.
Jeg tror ikke det bare er meg som liker krimbøker hvor hovedpersonen nøster opp alle detaljene i en sak, for sånn sett er oppskriften prøvd før. Men det er det som er krim, og det er derfor jeg satt under ullteppet mitt og speed-leste boken.
For den klassebevisste leser er alle skurkene rike overklassemenn som jakter, voldtar og har et bruk og kast-syn på verden. Og det kan vel alle mislike. Historien fenger den, men jeg savner kanskje den sjokkerende og snedige vendingen som man ikke hadde trodd. (WHAT, var det hovmesteren?!!!)
Skurkene er troverdige kjipinger, men når det gjelder bokens karakterer savnet jeg mer rundt etterforskeren Carl Mørck, som for meg ble en temmelig anonym hovedperson som ikke ble skildret noe særlig. Det ble referert til tidligere hendelser, og det virker som om det er lurt å lese bøkene i riktig rekkefølge. Da likte jeg assistenten hans, Assad bedre, og her var det noen løse tråder som gir deg lyst til å lese neste bok i serien. Bokens andre hovedperson, Kimmie, ble bedre skildret, og kontrasten mellom fasanjegerne fra overklassen og Kimmie sitt liv på gaten virker bra. Jeg liker Kimmie, forresten, hun er en karakter du bryr deg om.
For at jeg virkelig skal like krimbøker, må karakterene være på plass. Jeg har forøvrig en mistanke om at jeg burde lese den forrige boken for å skjønne Carl Mørk som person bedre, og den kommer som pocket i februar. For dette leste jeg kjapt, og det er vel en slags anbefaling kanskje? Jeg klarer ikke å fullføre kjedelige bøker, og denne fylte underholdningskvoten sin fint. Det minner meg på at jeg burde egentlig ha spart den til jul, for nå har jeg ingenting å lese i ferien.
Ext. Det er ettermiddag og det regner kraftig. Vi ser en kvinne, CLAUDIA, inne i en taxi.
KLIPP TIL:
“I den patriarkalske kulturen betegner altså kvinnen den mannlige andre. Hun er bundet av en symbolsk orden hvor mannen gjennom språkbeherskelse kan leve ut fantasiene og besettelsene sine ved å tvinge dem på det tause bildet av kvinnen som fremdeles er bundet til sin plass som bærer, ikke skaper av mening.”
-Laura Mulvey
KLIPP TIL:
CLAUDIA: Jeg føler meg så brukt.
PIERRE: Mm.
KLIPP TIL:
VO: Som i Vivre Sa Vie av Godard ser vi klart hvordan hovedpersonens forventninger ikke imøtekommes av samfunnet, og istedenfor å bli en skapende kraft, blir Nana selv en vare i det kapitalistiske systemet (hun prostituerer seg).
KLIPP TIL:
“En mann på film skal være en aktiv og handlende mann. Han skal ta kontrollen over noe eller noen.”
“Jeg kjenner en fyr som gikk på kjemi med han. Han er visst dritsmart. Han er best i sitt kull og. Så ble han headhunta av et sånt psykofarmasøytisk selskap i USA rett etter studiene, men kjæresten hans taklet ikke langdistanseforhold. Ville at han skulle komme hjem, da, ble deprimert og sa hun ikke funka uten han og begynte på antideprissiva. Så han sa opp og dro hjem. Og så, når han hadde vært hjemme noen uker så slo hun opp med han fordi hun ikke var ordentlig forelska lenger. Han greide visst ikke å jobbe mer. Han bor på Adamstuen sammen med moren sin.” (Reprise)
KLIPP TIL:
“Det betyr mye for manusforfatter og produksjonsselskap at rollefigurene blir forstått. Men rollekarakterenes trekk blir ikke alltid hentet fra samfunnet rundt. Kvinner er for eksempel vel så gode sjåfører som menn. Men stereotypien om at kvinner enten ikke kjører bil, eller er dårlig bilførere finnes i filmene. Her er det mer snakk om fordommer, enn om å speile realiteter i samfunnet, sier hun.”
Fra Fordomsfulle filmer.
Fra feministhåndboka, Grete Nestor
“Feministdrikkespillet: Ta en stor slurk hver gang.. (..)
..to menn sloss om en kvinne (..)
.. mannen vil ha sex og kvinnen ikke vil (..)
..en supermodell dukker opp i en birolle (..)
..en kvinne skifter til noe mer behagelig (..)”
