En helt sann historie
I dag tidlig på jobb stod jeg ved kaffemaskinen og ventet på kaffen min. En kollega som går forbi meg ser meg, sier god morgen, og SÅ SER HAN PÅ PUPPENE MINE.
Jeg mener, unnskyld meg. Her har jeg ikke fått kaffe engang før kroppen min brukes som arnested for vandrende blikk. My eyes are up here, driver jeg og stirrer på kuken din når jeg sier god morgen til deg, kanskje?
Og her påstår de at Norge er likestilt. Pføy!
Nesten sånn var det.
(Og sånn bare for å ha sagt det: Nei, det er ikke mulig å se på puppene til en dame uten at hun legger merke til det.)
Noen kjenner mitt navn
Eller Somebody knows my name er en fantastisk bok som du kan kjøpe på Amazon ELLER faktisk på Mammutsalget. Jeg har gjort begge deler. Amazon til meg, Mammutsalg som gave. Fint å gi vekk bøker man har lest selv.
Og, hva handler den om?
Kort fortalt om slavehandel.
Den handler også om hvor viktig språk er, hvor viktig det er å kunne lese og skrive for å bli fri. Hvis du løper så rekker du å kjøpe den på mammutsalget, jeg leser den på ebok og slipper å gå ut i søledammene.
Denne omtalen er ikke sponset av Aschehoug.
Hva som skjer når du hører på damer
“Jeg kjenner en fyr som gikk på kjemi med han. Han er visst dritsmart. Han er best i sitt kull og. Så ble han headhunta av et sånt psykofarmasøytisk selskap i USA rett etter studiene, men kjæresten hans taklet ikke langdistanseforhold. Ville at han skulle komme hjem, da, ble deprimert og sa hun ikke funka uten han og begynte på antideprissiva. Så han sa opp og dro hjem. Og så, når han hadde vært hjemme noen uker så slo hun opp med han fordi hun ikke var ordentlig forelska lenger. Han greide visst ikke å jobbe mer. Han bor på Adamstuen sammen med moren sin.” (Reprise, 2006)
Fritidsinteressene til urbane, utdannede kvinner
Klippet fra finn.no. Pussig hvordan ingen dameblader inneholder politikk, kule gadgets og kultursaker. Urbane kvinner er som kjent mest interessert i interiør, slanking og raw food.
Internettimperalisme
Jeg har mange blogger i RSSen, blant dem er en rekke av de store rosabloggene. Det har slått meg hvor unisone de er i hvilke merker de anbefaler. Når våknet de alle og digget Coverbrands, primeren fra Makeup Mekka og tok spabehandlinger på Wah Wah? Så en trenger ikke være noe Sherlock for å skjønne at noen får sminke i posten, og sponsede produktanbefalinger i bloggene er et tema, som Fotballfrue noe ufrivillig har blitt ansiktet på.
Tricky, tricky. Eller er det det? Elin Ørjaseter oppsummerer fint: “(..)Det er stor forskjell på å få teste ut produkter, og å ta betalt for å skrive om dem.”
Det betyr at Wahwah gjerne kan gi meg en gratis spabehandling (kontaktinfo oppe til høyre), men jeg kan ikke sende en prisliste til dem og ta meg betalt for en positiv omtale. Og da må jeg skrive i innlegget mitt om Wahwah at jeg har fått gratis spabehandling. Fremdeles forvirret? Sjekk ut kommentatorfeltet til Peter Andre Jensen om ulovlig blogging. Eller Suongirs innlegg Må det opplyses at vi får betalt?
Så, selverklærte bloggeksperter har relansert bloggplakaten. For å ha sagt det: Jeg synes en bloggplakat er en glimrende ide. Men jeg synes Thomas Moen er feil mann til å initiere den, og han gjør det på feil måte. Rune har skrevet om bloggplakat her. Hvahunsa har forøvrig stilt gode spørsmål til Thomas Moen uten å få noe skikkelig svar.
Det blir helt feil at noen som lever av å lage seg et navn innen blogging skal stå bak en vær varsom-plakat for bloggere. Det er helt åpenbart at rosabloggerne bør være involvert. Og ikke minst så er det er noe utrolig dustete med selvutnevnte talsmenn som skal lage lover for en haug med tenåringsjenter. Har han ikke gått i barnehage og lært at regler er noe vi har sammen og at man må dele på legoklossene?
(Bildet The brand’s social penetration er lånt bort av activeside)
Opp av dvalen
Long time no see!
Jeg har, som den oppmerksomme leser har merket, tatt meg en lang pause fra rollen som irritert feminist. Jeg har faktisk vært for glad og fornøyd til å føle meg forutinntatt og objektivisert, og ingenting er så kjedelig som bloggere som er fornøyde med alt.
Men tidene forandrer seg. *Gjespgjespstrekkepåseg*
Prosalosa er ut av dvalen. Se frem til neste store rosablogger, jeg skal komme med massevis av makeuptips, pluss vise dere nyeste innkjøpet fra Bikbok. Bare gled dere, oohyeah.
Mangfold i mannevis
Skulle ønske det gikk an å trykke pause?
Hans Wilhelm Gullestad kommer med dommedagsstatistikk når det gjelder fremtiden til kommunikasjonsfaget. Skremmende nok ser vi på en fremtid hvor manneandelen er sjokkerende 29 %. Dette, resonnerer Gullestad, betyr at både status og lønn vil synke tilsvarende. Nå er det ikke Gullestad sin hensikt å fordele skyld, men.
Kvinner ødelegger arbeidsmarkedet, de er som en gresshoppesverm som kutter anseelsen på yrkene de prosentspiser seg inn i. Bare se på lærerne. Vil vi virkelig kommunikasjonsfolkene så vondt at vi blinde lar kvinnene sverme seg inn i nok en bransje?
Når jeg mener Kommunikasjonsforeningen bør ta grep for å motvirke skjevrekrutteringen, er det fordi konsekvensene kan bli negative både for utøvelsen av kommunikasjonsfaget og for lønnsnivået i bransjen. Det første er viktigst. Min hypotese er at ensidig kjønnsrepresentasjon i de typiske kommunikasjonsmiljøene, det vil si avdelinger i større organisasjoner med to til fire kommunikatører, også kan medføre faglige begrensninger i analyser, strategier og tiltak for virksomhetene. Her som så ofte ellers gir mangfold i sammensetningen av et team grunnlag for bedre løsninger og resultater. Kjønn er på ingen måte den eneste, men likevel en viktig faktor for å sikre nødvendig bredde i et arbeidsmiljø. Det gjelder så vel for kommunikasjonsbransjen som for olje- og gassindustrien som nå viser seg frem i forhold til elever i den videregående skolen. Hensikten med den kampanjen er blant annet å få flere jenter til å velge utdannelse som åpner for en karriere i en sterkt mannsdominert industri. na24.no
Når man snakker om skjevrekruttering skal man ha de rette grunnene for å være for kvotering. At halve arbeidsstokken er ødeleggende for arbeidsmarkedet er et syn jeg faktisk trodde var tapt for lenge siden. For selv om Gullestad snakker pent om kjønnsbalanse, blir han spurt av BT om representasjonen på sin egen arbeidsplass.
Gullestad er selv partner og styreleder i PR-byrået Nor PR i Bergen. Firmaet har 19 ansatte, hvorav seks er kvinner.Det utgjør 31,5 prosent.
- Hvorfor kan det være greit å ha nesten 70 prosent menn i ditt firma, mens 70 prosent kvinner er et problem?
- Vi skulle gjerne hatt flere kvinner, men som jeg påpeker generelt, så er PR-byråene manns-tunge. I forhold til den trendfremskrivningen jeg har gjort, så er det mindre problematisk at det er flertall av menn i PR-byråene. Dette er med på å dempe inntrykket av at dette er en kvinnebransje. bt.no
Så når menn er i overvekt er det tydeligvis ikke et problem med de faglige begrensningene. Menn er jo diverse, de kan representere flere grupper, holdninger, bakgrunner, ideer, etc, mens kvinner er et kjønn. De er mindre representative og blir i større grad sett på som en større helhet. Kult å få det slengt i trynet at man ødelegger anseelsen til yrket sitt, du skal sannelig ikke ta stor plass (63% av medlemmene i Kommunikasjonsforeningen er kvinner) før gubbene roper varsku. Hadde dette vært et hederlig forsøk på å få økt likestilling i samfunnet hadde argumentasjonen vært annerledes. Foreløpig ser det jo greit ut, det er ca. like mange menn i Kommunikasjonsforeningen som det er kvinner på Stortinget, og det er jo alle enige om er greit.
Jeg er for kvotering av både menn og kvinner. Først og fremst vil jeg ha flere menn inn i helse og omsorg, jeg vil ha mannlige lærere, kvinnelige ingeniører og bedriftsledere. Målet er jo at kjønn ikke skal ekskludere deg fra å komme inn i et arbeidsmarket. Dørene står åpne for dem som tør, men det er ikke alltid lett å velge helsefag når du er gutt. Det er heller ikke lett å bli ansett i firmaer med Gullestader når du er kvinne. Du kan ikke mene at 70% menn i eget firma er greit mens 63% kvinner er et problem. Da er det du som driter ut bransjen.
Er du helt kvotert, eller?
Denne uken på jobb:
Jeg: Jeg fatter ikke at det er mulig å gjøre så feil. Pinlig, veldig pinlig.
Kollega: Ja, han har ikke helt peiling, men nå vet du det til neste gang.
Jeg: Hvordan fikk han den jobben?
Kollega (som er selverklært ikke feminist): Mannfolk.. Vi jenter må liksom bevise at vi er gode nok hele tiden, men det er rart hvor mange inkompetente menn det er i systemet.
Jeg: Ja, han må jo være kvotert inn bakveien.
Sylvi Listhaug fra FrP vil ikke ha kvotering. Hun er redd folk tror hun er kvotert inn, at hun ikke er der hun er fordi hun er flink nok. Jeg tenker at det er tross alt bedre å bli kvotert enn at menn kvoteres av liksomnaturlover. Det er kanskje virkelighetsforståelsen vi er uenige om. Hadde vi levd i et perfekt likestilt samfunn hadde kjønnskvotering vært overflødig. Men, menn kommer seg opp og frem og inn på en helt annen måte enn kvinner. Vi blir bedømt med ulike standarder, virker det som (men er det ikke deilig at det er forskjell på menn og kvinner, du?). FrP har åpenbart en tro på at samfunnet makter å behandle kvinner og menn rettferdig helt av seg selv.
Anette Hoff sier i Klassekampen at hun ikke vil ha kvotering. Hvertfall ikke i kunsten. Er det ett sted jeg mener det er nødvendig med kvotering så er det innenfor kunsten. Det er i kunst vi skal utfolde oss som mennesker, det er her vi lager kultur. Det er her vi finner karakterer vi kan relatere oss til. Hvor mange kvinnelige filmregissører finnes det? Kathryn Bigelow er den første kvinnen som har vunnet Oscar for regi. I 2010. Det tok 81 år.
Har vi tid til å vente i en menneskealder før kvotering blir overflødig eller er det bedre å være litt kvotert enn å ikke være i det hele tatt?
Meg og mitt mannsdominerte samfunn
Vi går way back, jeg og det mannsdominerte samfunn. Vi har vent oss til hverandre. Av og til tenker jeg at systemet er avhengig av feministene, men det er vel heller ikke helt sant. En jente i dag har flere friheter enn hun ville hatt i 1960. Det er bra, men det betyr ikke at en ikke lenger har noe å kjempe for.
Jeg vil heller ha en rosa jentehjelm enn en svart guttehjelm, for da vet jeg at noen har tatt utgangspunkt i mitt kjønn og ikke det andre. Jeg vet ikke hva som er forskjellen bortsett fra fargen. Men det er hyggelig å bli tenkt på, selv i stereotyper.
Når jeg ser på film irriterer jeg meg over de mannlige heltene. Hvem skal jeg identifisere meg med når jeg ser på Avatar? Mennesket, den amerikanske actionsoldaten? Eller den kvinnelige utenomjordiske skapningen?
Jeg tar ikke lenger patriarkatet personlig. Da jeg gikk på skolen lærte jeg å bare overse se frekke guttene, vi skulle heve oss over dem. Jeg er flink jente, så jeg gjør det ennå. Jeg ignorerer dem, men jeg liker ikke å bli ignorert selv. Jeg vil heller ha et rosa teppe enn ikke noe teppe.
Som forbruker blir jeg hvertfall aldri oversett, kvinnene er en kjøpesterk gruppe. Og enkle å presse til å kjøpe rare produkter. Som hudpleie eller rosa jentehjelmer. I filmer er det få jeg kan identifisere meg med, jeg er kanskje ikke et menneske med allmenngyldige problemer. Allmenngyldig, ikke sant. Det er jeg jo åpenbart ikke.
På byn er jeg en kropp som kan tas på. Jeg har en rompe som kan klypes på av alle som tør. Bra jeg ikke har mørk hud, da ville ennå flere trodd at jeg kunne kjøpes, det har jeg sett på tv. Jeg vil bestemme klærne mine selv, om jeg velger hijab eller korte miniskjørt.
Kanskje er valgene jeg tar på grunn av biologi. Men samfunnet som bestemmer hvilken lønn jeg skal ha for valgene mine er det ikke. Dumme damer, som blir sykepleiere. De kan skylde seg selv. Men hvem skal ta vare på bedriftslederne når de blir gamle? Ingeniørene?
Jeg vil bli tenkt på. Jeg vil ha rosa sykkelhjelm og ørepropper til den rosa ipoden, men jeg vil også ha ennå flere valg. Ikke basert på meg som forbruker, men meg som menneske. Jeg vil ha filmer med kvinnelige hovedpersoner, fordi jeg er en hovedperson. Jeg vil ha høyere lønn og jeg vil ikke skylde på meg selv fordi jeg lever i et mannsdominert samfunn. For å si det så alle skal skjønne det i 2010: Jeg vil være mer enn en målgruppe, jeg vil være en aktør.
Gratulerer med dagen!
En lighter i debatten
Jeg har tenkt på dette med røykeloven, og forslagene om å utvide den. Jeg synes det er åpenbart: Røyking må bli forbudt overalt, bortsett fra i egne røykesoner. Da slipper vi de stygge sneipene slengt rundt. Så må de slutte å selge røyk i butikkene, men heller selge det på apotek, reseptbelagt selvfølgelig. Som p-piller eller allergimedisin.
Samtidig som vi innfører disse forbudene må vi heller senke prisene på rødvin, og kanskje selge vin i butikk. Egentlig liker jeg polet, for de som jobber der kan tingene sine og er alltid hyggelige, så kanskje vi heller skal få butikk i pol.
Også er det kanskje på tide å innføre tredagershelg? Jeg bare kaster ut ideer her.
