Jeg var inne på kanikkefly-bloggen og så på de fine bildene hun hadde tatt av skjell. Jeg har egentlig tenkt at jeg også sikkert kan ta fine bilder, det er bare at jeg aldri gjør det. Jeg tar aldri med kamera, og når jeg har det med ligger det glemt nedi vesken. For å være rettferdig mot meg selv var jeg skikkelig flink en stund, men når jeg teller innser jeg at det var i 2005. Og det begynner jo å bli en stund siden. Derfor har jeg lagt til Flickr i sidefeltet for å utfordre meg selv litt: Jeg skal ta et fint bilde hver dag.
Nå når det er offentlig håper det at det gir meg et spark, og siden bilder sier mer enn tusen ord så stopper jeg her.
Her er oppskrift på to supper som vekker deg fra vinterdepresjoner og Omega 3-mangel. Jeg pleier å lage dem fra hukommelsen, så det blir litt sånn circamål.
Fiskesuppe a’la Austevoll
2 fileter laks
En boks reker
1 flaske Heinz chilisaus
5-6 sjampingjonger
½ purre
½ broccoli
1 løk
1 gul paprika
1 potet
½ buljongterning
Tøm alt du får ut av chilisausen oppi en kjele. Fyll chilisausflasken med vann, ta igjen lokket og rist. Hell det oppi kjelen. Gjenta. (Juster vannmengden etter behov, det skal ikke være saus, men den skal heller ikke være for tynn. Ta det på gefulen). Skrell og del poteten i terninger, og hiv den oppi suppebasen. Skjær opp resten av grønnsakene og hiv dem også oppi. Når potetene er myke tilsetter du fisken som du har skåret i fyrstikkeskestore biter og rekene. Server, f.eks med creme fraiche og rundstykker.
Fiskesuppe a’la Tøyen (bildet)
Til 2 personer
2 fileter laks
5-6 sjampingjonger s
½ broccoli s
1 ss fersk, revet ingefær
1 neve fersk, hakket koriander
½ chili
½ buljongterning s
3 ss soyasaus
1 lime
1 gulrot s
1 vårløk s
2 fedd hvitløk
Ca. 8 dl vann
Kok opp vann og buljong i en kjele, tilsett soppen som du har skjært i tynne biter, hakket vårløk, finskåret gulrot og broccoli i små buketter. Tilsett ingefær, hvitløk og chili og la det småkoke i fem minutter. I mellomtiden har du skjært opp laksen i biter ca. på størrelse med en fyrstikkeske. Tilsett laksen og la det koke til den er ferdig, det tar ikke lang tid (lar du det koke for lenge blir laksen tørr). Ta suppen av platen og skvis limen oppi. Strø korianderen på toppen og server.
Den observante leser har fått med seg at jeg interesserer meg for kjønn og kaller meg feminist. Så, når Klassekampen mener at SV “tar til takke med barnehager, skole og departementer”, så er det klart at øynene mine smalner seg litt. Siden jeg er utrolig pedagogisk vurderer jeg å stoppe abonnementet min som konsekvens, fordi jeg syns det er så utrolig dusteteit å klare å komme med en så klar nedvurdering av politiske områder som har vanvittig mye med “grunnleggende strukturer i samfunnet” å gjøre. Som for eksempel likestilling (som de kaller det, jeg liker bedre det gamle 8. mars-ordet frigjøring, men okei)
Dusteteit, ja. Det er faktisk dusteteit å tro at likestilling av kjønn ikke handler om grunnleggende strukturer i samfunnet, og pinlig av en avis som liksom skal skrive om feminisme. (Det gjør de forresten altfor lite, hvorfor ikke Hannah Helseth kan få en daglig spalte lurer jeg på hver gang jeg åpner avisen. Hun og Knut Nærum kunne byttet på å skrive om feminisme, det hadde vært fint.)
Jeg må bare sitere igjen: “SV tar til takke med barnehager, skole og departementer uten nevneverdig innflytelse på hovedlinjene og de grunnleggende strukturene i samfunnet.” Må jeg virkelig gå gjennom punkt for punkt hvorfor full barnehagedekning er utrolig viktig for grunnleggende strukturer i samfunnet? Eller hvorfor et departement med ansvar for full likestilling mellom menn og kvinner har noe med grunnleggende strukturer i samfunnet å gjøre? Må jeg? MÅ JEG?
Bilde kommer fra Holoubek på Flickr
VG hjelper deg som er usikker på om kan kjøpe en Porsche eller om det er litt for macho. Fortvil ikke, det er nå kommet en frøkenvariant som skal være helt trygg for deg som vil ta vare på dine feminine sider. Kule biler er jo for gutter, som det annet kjønn godt vet. Ta godt imot pinglebilen, nei unnskyld, frøkenvarianten.
Siden jeg har blitt forkjølet (noe som kanskje er litt pinglete i disse folk-dør-av-svineinfluensa-tider) kommer jeg her med oppskrift på medisin. Den høres kanskje litt merkelig ut, men smaker ganske godt og fungerer overraskende bra som lindring og oppklaring. Den er delvis inspirert av bestemor (varm melk og honning), delvis inspirert av en tidligere kollega fra Eritrea (nykvernet svart pepper) og delvis inspirert av en engelsk venninne (whisky):
Prosalosas forkjølelsesmedisin:
- 1 kopp melk
- en god dæsj honning (honning er vanskelig å beregne. Ta litt mer enn du tenkte først)
- en liten dæsj whisky
- godt med nykvernet svart pepper
Varm opp alt unntatt whiskyen som du tar i til slutt. Når det gjelder honning har jeg en flytende klar type, men egentlig så burde jeg ha brukt den klassiske lynghonningen som ikke er gjennomsiktig, den er sunnere. Sånn fænsi klar honning er nemlig varmet opp og har derfor mistet masse av de gode stoffene.
Andre obligatoriske ting for å hjelpe når du er pjusk og syk:
Lemsip (må importeres fra utlandet, kan erstattes med paracet. Heldigvis var jeg forutseende i sommerferien)
Varmt ullteppe
Noe bra på tv, evt. en god bok
Masse drikke (vann, ikke whisky)
God bedring.
Før valget hadde jeg en opptelling etter å ha snust i Saldo 2008, og skrev dette innlegget om SVs fordeling av menn og kvinner. Grunnen til at jeg ikke er fornøyd er den flaue fordelingen av stortingsrepresentanter. Før valget var det 5 av 15 representanter som var kvinner. SV praktiserer en annenhver mann-kvinne på listene sine, men det er ganske tydelig at i tillegg til at det var flest mannlige førstekandidater, så var det også flest mannlige førstekandidater i de sikreste fylkene. Det ender opp som nå: 3 av 11 SV-kandidater på Stortinget er kvinner. Jeg beklager, men dette er hårreisende tall for et parti som SV. Jeg hopper fremdeles ikke i taket, og selv om det var et dårlig valg samlet for SV, så blir det veldig tydelig at noen var på sikrere plasser enn andre. Jeg vet ikke om det kan løses med kvotering. Kanskje det er tydeliggjøringen vi trenger: Menn gis mer makt enn kvinner, også i partier som SV.
Jeg vet at flere av de mannlige representantene til SV er glimrende folk, men jeg skulle ønske at noen av de glimrende kvinnene i SV kom seg lettere opp og fram. Er SV et feministisk parti?
Påstand: “I dagens situasjon er kvinner de mest politisk korrekte. Mye av kjønnsforskningen har en feministisk agenda, og vi lever innen et paradigme der hele velferdsstaten er koblet til den statsfeministiske familiepolitikken.”
Politisk korrekte kvinner
Vi kan jo begynne med å snuse på begrepet politisk korrekt, siden det er nå blitt en del av den kvinnelige kjønnsrollen. Det å være politisk korrekt er å være feig fordi man er hyggelig. Det er aldri noe man kaller seg selv, men det er noe folk med reaksjonære meninger kaller meningsmotstanderne sine for effektivt å indikere at de befinner seg i et naivt eventyrland. Wake up and smell the roses, liksom. Are Kalvø har forresten skrevet om politisk korrekthet her.
Feministisk agenda
Nå er det alvor, altså. For når noen har en agenda, da er de ikke mye objektive forskere. Og feminisme er jo et ord som knyttes til grinete kvinnfolk, så da har man fått stemplet dem sånn at alle skjønner at kjønnsforskning bare er syt og klag og mas i ny universitetsinnpakning. Hva kan en feministisk agenda være? Likestilling mellom menn og kvinner? I’m deeply shocked, det er klart at kjønnsforskere burde være åpen for at verden kanskje er bedre når kvinner ikke er likestilte. Objektivitet, folkens!
Statsfeministisk familiepolitikk
Dette lukter Lenin, sa brura. Spar oss for den statsfeministiske familiepolitikken og dette tøyset om at kvinner skal ut i arbeid og opp i lederstillinger. Hvorfor kan ikke bare alle innse at valgene kvinner tar er biologisk betinget og naturlige, spesielt naturlige er de kvinnene som velger å være hjemme med barna eller gifter seg med gamle, rike menn. Det kan seg vanskelig forklare uten biologien, vel. Feministene som skriker om likestilling er derimot ikke spesielt naturlige. De er åpenbart lullet inn i paradigmet vi alle lever under, og valgene de tar må sees i sammenheng med det.
Feminists don’t have a sense of humor
Feminists just want to be alone (boo-hoo)
Feminists spread vicious lies and rumor
They have a tumor on their funny boneThey say child molestation isn’t funny
Rape and degradation’s just a crime (lighten up, ladies)
Rampant prostitution, sex for money (what’s wrong with that)
Can’t these chicks do anything but whineDance break
Woo-hoo
(Take it off)They say cheap objectification isn’t witty, it’s hot
Equal work and wages worth the fight (sing us a new one)
On demand abortion, every city (okay, but no gun control)
Won’t these women ever get a lifeFeminists don’t have a sense of humor (poor Hilary)
Feminists and vegetarians
Feminists spread vicious lies and rumor
They’re far too sensitive to ever be a ham
That’s why these feminists just need to find a manI’m Dennis Kucinich, and I approve this message
(“Mother Of Pearl” av Nellie Mckay)
Jeg trenger en ny hobby, det har jeg hvertfall funnet ut selv. Ikke fordi jeg har så vanvittig mye tid eller overskudd, men det er vel ikke derfor man driver med noe man liker, er det? Grunnen er at jeg har gått med en slags kreativ-skape-kriblefølelse i lengre tid nå. Jeg har til og med kriblet så mye at jeg har forsøkt å male eller tegne. Det gikk ikke så bra, jeg har konkludert med at enten skal jeg låse meg inn i loftsboden med et svært lerret og alpelue og nekte å komme ut før jeg har produsert et mesterverk (press er godt for skapergleden) ellers må jeg finne på noe annet. Et sted hvor jeg kan utfolde mine kreative og visuelle evner.
Jeg har også spekulert på strikking. Jeg har aldri strikket noe mer enn en veldig avansert knute, og det var virkelig det verste jeg visste på skolen. Det var min hat-aktivitet nr 1, og det var til og med verre enn matte. Men dette er lenge siden, vann under broen, osv. Jeg har lyst å strikke mine egne luer og labber, og siden hele verden rundt meg blir gravide så skal jeg strikke sånne skikkelige … babyklær med sløyfer og silkebånd for å straffe venninner som får barn før jeg er klar for å gi opp mitt liv som fri noenog20-åring uten forpliktelser (litt vanskelig å leve det livet når alle venninnene blir smelt på tjukken, jeg bare nevner det).
Jeg kan lære meg å spille piano, det er jo hvertfall kreativt. Jeg har et keyboard hjemme som jeg sikkert kan klimpre litt på, kanskje jeg skal lære meg alle sangene til The Beatles og spille/synge dem til glede for hele borettslaget. Jeg har jo til og med litt skills fra før, jeg kan jo både noter og klarte å ”lære meg å spille saxofon på egenhånd” (det betyr at jeg klarte å produsere tonene til Blue Skies mens jeg latet som jeg var en superberømt jazzartist. Saxofon har jeg ikke lenger, dessverre). Og pianotimer tok jeg når jeg var liten, så da burde jeg jo ha en fordel. Det er litt uaktuelt å kjøpe et nytt instrument, så da må det bli keyboard. Jeg tror jeg skal lære meg Kjempeviseslåtten av Harald Sæverud først, en ordentlig utfordring for å sjekke om dette er noe jeg kommer til å klare.
Jeg kommer sannsynligvis til å måtte lære meg å stå på snowboard, men det vil jeg egentlig ikke. Snø er veldig stress, dessuten er det umulig å komme seg opp heisen. Man trenger jo en overjordisk balanseevne. Siden det er motvillig teller ikke det som en hobby, dessuten er det heller ikke spesielt kreativt.
Sy, kanskje? Jeg har arvet symaskin, en skikkelig fin en. Egentlig er den så fin at jeg burde legge ut bilde av den på bloggen. Så kan jeg sy forskjellige vesker og greier, og når jeg blir skikkelig god kan jeg gjøre om bloggen til en håndarbeidsblogg og selge dem. Tror ikke det, egentlig.
Dette må funderes på.
Bildet er klippet fra lifeinbonitasprings.com
Tre ganger hurra for hvor langt vi har kommet!
